– Sosiale entreprenører endrer alt for ofte opp i prosjektkirkegårder, sa stortingspolitiker Henrik Asheim (H) da han snakket til de nær 200 deltagerne som hadde funnet veien til Gardermoen denne vårdagen.

Og her berørte han sakens kjerne: Det er enormt mye vilje, nytenkning og kompetanse blant de ulike sosiale entreprenørene. Likevel er det svært krevende å drive lønnsomt over tid.

Gjennom engasjerte innlegg og gode debatter var det enighet om at sosiale entreprenører:

• må få spille en større rolle i fremtidens velferd (der tjenestene er under press)

• må få flere muligheter gjennom offentlige innkjøp

• må få mindre skjemavelde og mer målrettet støtte fra staten

• må tåle kritiske spørsmål og krav om å bli målt på kvalitet

Trangere kår lokalt

– Kommunal økonomi er en hemsko for sosiale entreprenører, sa styremedlem Terje Tønnessen i Kragerøakademiet under paneldebatten.

Han påpekte at stadig flere kommuner havner på ROBEK-listen. Og selv om befolkningen er aldrende, er det likevel økende forventninger til tjenestene.

Det åpner også et rom for sosiale entreprenører, mente Katinka Greve Leiner, nestor på feltet og leder av Tinkatanken. De kan fylle et tomrom og heve kvaliteten på de offentlige tjenestene. Men da blir kvalitetskrav i tjenesten viktige, la hun til.

Sosiale entreprenører leverer komplementære tjenester, med menneskelighet og det de kan yte som kommunen ikke alltid kan prioritere, fortsatte Tønnessen.

Mange i bransjen har forventninger til at Nav skal gjøre mer for å fremme sosialt entreprenørskap. Derfor var også seksjonssjef Trond Wetlesen i Nav Arbeidsmarked invitert med i paneldebatten.

– Det kommer folk inn med veldig gode ideer, sa han. – Men vi har ikke et hvelv i kjelleren. Og Nav styrer etter tildelingsbrev.

Må vite hva som fungerer

– Det som er vanskelig å vite er hvilken hest vi skal satse på. Vi bør ha en standard man må oppfylle, sa han, og la til at man også må tåle at det stilles kritiske spørsmål.

Her fikk han støtte fra stortingspolitiker Henrik Asheim (H):

– Som politiker er det vanskelig å vite hva som fungerer reelt, eller hva som fungerer fordi en ildsjel jobber vettet av seg. Vi er nødt til å ha systemer for å vite hva som funker.

– Vi ønsker større bruk av effektkontrakter, fortsatte Asheim. Her siktet han til å finansiere tjenester gjennom et samarbeide mellom private investorer, det offentlige og sosiale entreprenører, og der det offentlige kun betaler dersom gitte mål er nådd.

Slike kontrakter fungerer ikke alltid og i alle sammenhenger, påpekte han. Men vi må vite hva som fungerer for å få folk i jobb.

Høyre ønsker også at offentlige innkjøp brukes for å styrke sosiale entreprenører. Anskaffelser må vinkles mer i retning av sosial bærekraft og inkludering.

– Kommuner har ulik økonomi og kapasitet. De må samarbeide mer om innkjøp, sa Asheim. Høyre vil også satse på mer innovative offentlige innkjøp ved å gi forrang for sosiale entreprenører, samt å gi kommunene flere frie midler.

Entreprenørskap er en skala

Også sosiale entreprenører er ulike, påpekte Greve Leiner fra Tinkatanken. For er det alltid godtatt å være kommersiell? I realiteten er det en skala, der noen er langt i den idealistiske enden og der noen tenker mer butikk – i tillegg til å ha sosiale mål.

Noen sosiale entreprenører kan også være rigide, mente hun. De har «sin» løsning på et problem og er ikke så villige til å utvikle seg. Entreprenørskapsbiten kan av og til gjøre en god idé til et produkt.

– Det viktige er å definere hva slags type sosial entreprenør man er, sa hun.

Det er viktig å ikke gå i fella med å tenke silo, mente seniorforsker Lars U. Kobro ved Universitet i Sørøst-Norge. For det er mye samarbeid mellom offentlige, private og ideelle – noe kulturbransjen er et eksempel på.

– I Norge anno 2026 er det meste blandet, sa han. Derfor er viktig å inngå brede partnerskap så tidlig som mulig.

Rammevilkår må på plass

Kobro pekte også på en rekke utfordringer her til lands. Sosiale entreprenører mangler en egen juridisk organisasjonsform. Det er ingen systematisk offentlig veiledning eller utdanning. Og det er svært lite tilgjengelig målrettet offentlig støtte

Dette er en klar kontrast til situasjonen i europeiske land flest. Så her har Norge mye å lære og ta tak i, mente han.

Mange sosiale entreprenører er litt mindre effektive, ettersom de også oppfyller andre mål enn å produsere tjenester.

Et eksempel er MAMAS MAT, som tilbyr mattjenester for næringslivet.

– Det å komme i økonomisk balanse er ekstremt krevende når det ikke finnes offentlige verktøy. Vi sysselsetter innvandrerkvinner som står langt unna arbeidslivet, sa representanten for MAMAS MAT.

Flere deltagere tok til orde for at staten skal opprette et offentlig investeringsfond for sosial bærekraft. Og det var allmenn enighet om at «skjemaveldet» må reduseres.

– For sårbare grupper er det ikke alltid relevant med krav til internasjonalisering og bruk av teknologi, sa en representant.

– Dere burde kaste penger på oss. Vi er så motiverte. Men vi må bruke tiden på søknader, avsluttet hun til applaus fra salen.